Heter det i eller på Spydeberg? Hvorfor sier man på Hamar, men i Hamar kommune? Er det noen grunn til at vi sier på New Zealand, men i England - når begge er både land og øyer?

Hold tungen rett på munnen

Noen ganger kan vi velge mellom “i” og “på” uten at det gir særlig stor betydningsforskjell. Andre ganger er viktig å skille, da betydningen blir forskjellig alt etter hvilken preposisjon som velges. Fra et grammatisk perspektiv er disse styreordene nokså regelrette, men når det kommer til stedsnavn er historien en litt annen.

La oss først og fremst etablere hva en preposisjon er. Det er et ubøyelig ord, og sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet.

Det kan brukes som forholdsord for å forklare:

Hvor noen eller noe er:

Zoarings kontorer ligger på Breitorget.

Tid:

Møterommet er fullbooket etter klokken elleve.

Abstrakte forhold:

Vi har skaffet oss et nytt spisebord i eik.

Tradisjon > Grammatikk

Den siste kategorien der vi ofte bruker preposisjoner, er stedsnavn. La meg gi deg en rask og forhåpentligvis logisk innføring i riktig bruk av preposisjoner med stedsnavn.

Generelt sett bruker vi "i" når vi refererer til å være innenfor et større område eller en administrativ enhet, som byer, land, regioner og kontinenter. "På" brukes som oftest når vi refererer til å være på et spesifikt sted eller et mindre område, for eksempel en bydel. Du er “i” Stavanger, men “på” Våland. Unntaket er de bydelene som er oppkalt etter det naturlige lendet de befinner seg i, og som derfor får "i" preposisjon. Nydalen i Oslo eller Hillevåg i Stavanger er eksempler på dette.

Enkelt og greit, ikke sant? Feil! Her må du også ta høyde for en annen faktor, nemlig tradisjon. Tradisjonen trumfer faktisk de grammatiske reglene.

Med en sandnesgauk som kontornabo her hos Zoaring, er det perfekt å bruke nettopp Sandnes for å eksemplifisere dette.

Som nevnt brukes “i” som preposisjon for de fleste norske stedsnavn. Så logisk sett burde vi bruke "i" for å beskrive Sandnes. Tradisjonen blant innbyggerne har derimot vært å bruke "på" Sandnes. For å gjøre det enda mer forvirrende, har nyere generasjoner begynt å bruke "i" i takt med byens vekst. Med andre ord kan nå begge preposisjonene brukes om Sandnes.

Her er noen andre norske byer og tettsteder der tradisjonen er å bruke "på" som preposisjon:

Bryne, Geilo, Kongsberg, Lillehammer, Stabekk, Voss - for å nevne noen.

Ingen regel uten unntak

Også når det gjelder øynasjoner, ser det ut til at tradisjonen trumfer logikken. Vi sier "på" om øyene New Zealand, Jamaica og Island, men derimot "i" om Irland, Storbritannia og Indonesia. Her er det nok bare å skyte fra hofta og håpe at du treffer, er jeg redd.

Det viser seg at tradisjonen har en viktig finger med i spillet når det gjelder preposisjoner for stedsnavn, selv om grammatikken prøver å sette noen føringer. Ifølge språkprofessor Arne Torp, er det som regel “i” ved kystbyer og “på” ved norske innlandsbyer, men også dette er en sannhet med modifikasjoner.

Mitt avsluttende råd er derfor:

Er du usikker, hør med de lokale, for de vet som regel best!