Mange av uttrykkene vi bruker er flere tusen år gamle, fordi de stammer fra Bibelen og gresk og romersk mytologi – altså fra fortellinger og legender langt tilbake i tid. Livet på sjøen i gamle dager og historiske hendelser har også vært med på å forme språket vårt.

Har du noen bekjente som har svin på skogen? Eller en tante som snakker rett fra leveren? En kollega som er en syvsover? Kanskje er du helt på bærtur?

La oss stikke fingeren i jorden og komme til bunns i hvor disse uttrykkene egentlig kommer fra? Fortrinnsvis uten å tråkke i salaten. Heng med.

Ulv i fåreklær

Uttrykket “ulv i fåreklær” beskriver at et uskyldig og vennlig ytre kan dekke over en ond eller farlig personlighet.

Vi må skru tiden noen tusen år tilbake for å finne opprinnelsen bak dette uttrykket. Nærmere bestemt til Jesu-tid, hvor hovedpersonen selv er sitert i “Det nye testamentet”. Der kommer han nemlig med advarselen: “Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i fåreklær, men innvendig er de glupske ulver”.

Det er meget mulig at den greske fabeldikteren Æsop var inspirasjonskilden til Jesus, da han 500 år tidligere skrev om en ulv som kledde seg i et saueskinn og snek seg inn i en saueflokk for lett tilgang på et godt måltid. Det ender riktignok dårlig for ulven, da gjeteren velger akkurat ham for å slaktes samme kveld. Her er moralen i historien en litt annen enn det “ulv i fåreklær” gir uttrykk for, nemlig at man ikke skal gi seg ut for å være noe man ikke er.

En kald skulder

Fysj og fy! En kald skulder er noe ingen ønsker å få. Uttrykket må dog ikke forveksles med “en frossen skulder”, som er en betennelse som gir langvarige smerter og nedsatt bevegelse i skulderen.

Å vise noen en kald skulder betyr at man ikke vil prate eller ha noe å gjøre med et annet menneske. Både i England og Frankrike brukes uttrykket. I middelalderen hadde franskmenn en skikk der gjester man ville ha på besøk, fikk en varm stek til middag. Upopulære gjester fikk derimot en kald fåreskulder.

En syvsover

“En syvsover” er et uttrykk vi bruker om noen som er glad i å sove lenge på morgenen. Mange tror det har noe med klokkeslettet syv å gjøre. Det er feil.

Uttrykket stammer fra legenden om syv kristne unge menn fra Efesos, som flyktet inn i en hule under keiser Decius forfølgelse, rundt år 250. Soldater fant dem og murte igjen hulen med de kristne mennene inni. Hulen ble åpnet 200 år senere, og de syv mennene sov fremdeles.

Uttrykket var derfor opprinnelig syv sovere, ikke syvsover. I den vestlige kirke er faktisk 27. juli en merkedag for syvsoverne. For de av oss med et godt sovehjerte er det flaks at denne merkedagen er lagt til fellesferien.

En bjørnetjeneste

Et uttrykk som ofte blir misforstått. Mange tror at å gjøre «en bjørnetjeneste» er å gjøre noen en stor tjeneste. Det stemmer ikke. Uttrykket betyr å gjøre en tjeneste med gode hensikter, men at hjelpen blir mest til skade.

Uttrykket stammer helt tilbake fra 1600-tallet, fra Jean de La Fontaines fabel om en bjørn som ville jage ei flue fra sin herres nese med en stein, men kom i skade for å knuse herrens hode.

Et godt eksempel på en bjørnetjeneste, er å få noen andre til å gjøre innleveringene dine, for så å sitte som et spørsmålstegn med skjegget i postkassa når eksamensdagen kommer. Heldigvis får ikke en typisk bjørnetjeneste like katastrofale følger for folk flest, som den uheldige herren i de La Fontaines fabel.

Få jernteppe

De fleste av oss har nok på et eller annet tidspunkt i livet blitt rammet av det berømte jernteppet, eller “hjerneteppe” som det feilaktig kalles av mange.

Uttrykket som i dag brukes for å forklare plutselig og fullstendig hukommelsestap, var opprinnelig en brannsikker skillevegg av jern, til å senke ned mellom scene og tilskuerplasser i et teater. Det er trolig teateret den overførte betydningen også stammer fra, da uttrykket allerede fra 50-tallet hyppig ble brukt om skuespillere som glemte replikkene sine.

Katta i sekken

Utover å være den norske tittelen på Hollywood-komedien The Money Pit fra 1986, med blant annet Tom Hanks på skuespillerlisten, er “katta i sekken” et uttrykk som betyr at man har kjøpt en ting, men blitt lurt og fått noe annet enn det man skulle.

Det er faktisk motstridende forklaringer på hvor dette uttrykket har sin opprinnelse. Noen mener at det stammer fra en svindelmetode brukt i senmiddelalderen, mens andre peker på historien om Till Eulenspiegel fra 1300-tallet. I denne historien blir en katt sydd inn i et hareskinn og solgt som hare.

PS! Må ikke forveksles med  “å slippe katta ut av sekken", som er et uttrykk forbeholdt store avsløringer.

Snakke rett fra levra

Leveren er så mangt. Et livsviktig organ som gjør seg ypperlig i postei og som dessverre ofte blir syndebukken ved et langvarig høyt alkoholinntak. Men er det også vårt mest oppriktige organ, som sier ting akkurat som det er?

I eldre tider var det også en utbredt oppfatning at leveren var sete for både tankeliv og følelser. Snakket man fra leveren så sa man derfor ting akkurat slik man mente det, uten å pynte på sannheten.

Å ha svin på skogen

Skattesnusk i gamle dager.

Før i tiden ble skatten fastsatt ved at ligningsmenn dro til hver enkelt gård for å vurdere verdien av gården. Da hendte det at bønder sendte noen av dyrene til skogs, for å unngå at de ble tatt med i ligningsgrunnlaget. Men nysgjerrige naboer kunne lese skattelistene og si fra om at naboen hadde «svin på skogen».

I dag brukes uttrykket om å ha hemmeligheter, eller unnlate å si fra om verdier. Med andre ord kan det fremdeles brukes om småbedrageri i forbindelse med selvangivelse og skattebetaling.