Jens Flesjå viser oss rundt i den svære ombygde låven som nå fungerer som både atelier, festlokale og oppbevaringsrom for gressklippere, gamle dører, en slede (!), ja, det er som et eneste stort kuriositetskabinett. Én trapp opp, langs veggene inne på atelieret, hviler store og små lerreter; naturalistiske fremstillinger av reinsdyr og bjørner, dunkle landskapsmalerier av vidder, myrer og gammelskog, og kulltegninger av fugler hvis art jeg ikke har ornitologisk kapasitet til å identifisere. En bruntrost, kanskje?

Fascinasjonen for naturen og dyrelivet startet tidlig. Han er oppvokst på et småbruk på Finnøy i Ryfylke, med kyr som måtte følges til utmarka fra han var guttunge.

Andre jevnaldrende var gjerne opptatt av fotball eller musikk, som de jo ofte er, men akkurat det har aldri virket forlokkende på ham. I stedet satte Jens seg, som 12-13-åring, ombord i en båt som fraktet ham på kryss og tvers mellom ryfylkeøyene – på jakt etter ulike fuglearter, og for å samle egg.

Det var riktignok én annen ting som opptok ham like mye som flora og fauna: tegning. Teoribøkene ble brukt som skisseblokker, og når bøkene var tettpakka av skriblerier ble skolepulten fritt vilt. Etter hvert måtte Jens få sin egen private tegnetime – bare for å holde fred.

«Førstetimen på fredag, da skal du få lov til å tegne…» erindrer han at læreren sa. 

Jens lot seg lede av sin interesse og utdannet seg til reklametegner, gikk rett fra skolebenken og ut i Stavangers reklamebransje. Der jobbet han i en mannsalder, for flere av byens byråer.

Men den enorme økonomiske og faglige optimismen i bransjen skulle brått ta slutt. Da nær halvparten av byens byråer gikk konkurs, mistet også Jens jobben. Han måtte finne noe annet å ta seg til. Etter en kortvarig (og skuffende udramatisk) ransakelse av sjelen, var det tilfeldighetene som ledet ham i en ny retning. En diametralt annerledes retning. Etter et innfall knuste han sparegrisen, kjøpte en lastebil og startet sitt eget transportfirma. Som han drev i fem år. Men blyanten og malerpenselen klarte han ikke å slippe taket i. Ikke helt.

Når man har mest lyst til å tegne, er fem år et hav av tid. Men etter å ha jobbet lenge nok bak rattet til å erkjenne at dette faktisk var ens arbeidsplass, tok en tidligere kollega kontakt.

«Han lurte på om jeg kunne hjelpe ha med noen skisser. Plutselig satt jeg og tegna igjen. Jeg kjørte lastebil på dagen, tegnet og skisset på kvelden og natta, og leverte skissene på runden på morgenkvisten».

En oppskrift som antagelig ville gitt brorparten av regionens HMS-ansvarlige mange pinsler. Kombinasjonen av kjøring og tegning, dagarbeid og nattarbeid, varte en god stund. Men ble etter hvert utmattende. Igjen valgte han å satse på det Kreative. Det Kunstneriske. Eller «håndverket», som han selv kaller det. I dag sitter han sammen med flere skapende krefter på Støperiet i Østre Bydel i Stavanger, med en timeplan fylt opp av veldig ulike oppdrag, for veldig ulike kunder. Alt fra tekniske og arkitektur-liknende prosjektskisser til bruk i presentasjoner, til illustrasjoner for barnebøker.

Jens kom først i kontakt med Zoaring gjennom en felles bekjent. Men at han skulle begynne med scribble-formatet var en ren tilfeldighet. Den første jobben, en film for Stavanger Aftenblad, husker han godt.

«Den for Aftenbladet var spesiell. Og jeg ble veldig fascinert av det ferdige produktet. Det gikk fra storyboardet og mine streker, min prosess, til å bli løftet til en helt ny ting. Til dette fantastiske produktet. Det var rett og slett ganske kult.»

Kunder velger ofte Jens på grunn av den presise streken. Det spennende rommet imellom det virkelige og det fantasifulle. Felles for både maleriene og illustrasjonene hans, er nettopp dette fokuset på det konkrete. Når han maler og tegner, holder han gjerne på i time etter time. Og nettopp derfor ønsker han ikke å male noe abstrakt. Han leter etter stofflighet. Tekstur. Noe som bringer oss tilbake til den innledende påstanden.

«Mange snakker om det å være kreativ, om å ha et kreativt yrke. Men du kan være like kreativ som snekker, båtbygger, ja, håndverker, som en som tegner eller maler. Det handler om å mestre det du holder på med. Først skal du lære håndverket, og når du kan det, tilfører du det noe eget. Du hever arbeidet til noe mer. Kanskje det er det som er kreativitet?»

Hos Zoaring har Jens vært illustratør siden våren 2014. Og vi ser frem til mange flere år med Flesjå på tegneriggen.