Disse stillingstitlene med store forbokstaver dukker stadig opp i LinkedIn-feeden min: Strategisk Rådgiver, Kreativ Leder, Senior Prosjektleder.

Litt om forskjellen mellom norsk og engelsk

Jeg forstår hvorfor mange faller for fristelsen eller antar at de kan bruke store forbokstaver. Vi blir påvirket av det engelske språket, hvor det virker som om du kan hive store forbokstaver foran det aller meste. Titler, ukedager, måneder, språk, nasjonalitet, bedrifter, selskaper og høytider. Ja, alt dette fortjener store forbokstaver på engelsk.

På norsk er vi mer nøkterne. Hovedregelen er, ifølge Språkrådet, at vi skal bruke liten forbokstav dersom det ikke er klar hjemmel for stor.

Så la oss børste støv av norskbøkene fra barneskolen, og se på noen* av reglene for store og små forbokstaver.

*Det finnes utrolig mange regler og unntak, så dette er bare et utvalg av de vanligste feilene.

Ved setningsstart

Dette er helt grunnleggende, og noe du garantert vet allerede (håper jeg). Vi starter alltid setninger med stor forbokstav. Med mindre setningen starter med et ord som krever liten forbokstav, for eksempel pH-verdi eller dB-grensen. Et veldig sjeldent unntak, altså.  

Egennavn

Enda en helt grunnleggende regel, er stor forbokstav ved egennavn på personer, dyr og geografiske områder, som “Ingvild”, “Simba” og “Tanzania”. Ganske enkelt, egentlig.

Men, egennavn kan også være sammensatt, og da blir det mer komplisert.

Egennavn + fellesnavn som har et preg av egennavn får ofte stor forbokstav, og blir skrevet uten bindestrek. Som for eksempel “Munchmuseet”, “Berlinmuren” og “Vietnamkrigen”.

Mens i egennavn + fellesnavn som har et preg av fellesnavn, er det naturlig å bruke stor forbokstav i det første ordet, bindestrek og så liten forbokstav i det andre ordet. For eksempel “Stavanger-området” og “Sandnes-gauk”.

Så har vi fellesnavn + egennavn. Her skal det være bindestrek og stor forbokstav i begge ledd hvis det første leddet er et fellesnavn og det siste leddet er et egennavn. For eksempel “Distrikts-Norge”, “Nord-Norge” og “Sør-Afrika”.

Titler og stillinger

Vi bruker liten forbokstav på titler og stillingsbetegnelser, også i mailsignaturen og i LinkedIn-profilen din. Ikke en gang statsministeren i Norge krever stor forbokstav. Heller ikke kongen og dronningen (med mindre de omtales som Deres Majestet). Og hvis det er godt nok for kong Harald, burde det være godt nok for deg også.

Etter kolon

Vi kan bruke både stor eller liten forbokstav etter kolon. Det kommer helt an på teksten som kommer etter kolonet.  

Hvis teksten etter kolonet er en full setning, skal du bruke stor forbokstav. For eksempel: “Pasta koker du på denne måten: Kok opp vann med salt, hell pastaen i det kokende vannet, og kok til pastaen er al-dente.”

Men hvis det ikke er en full setning etter kolon, bruker vi liten forbokstav. “For å koke pasta trenger du: vann, salt og pasta.”

Spiller det så stor rolle?

Nå sitter du kanskje igjen med tanken: “Spiller det så stor rolle, da?” Og nei, det gjør kanskje ikke det. Av alle skrivefeil man kan begå, er ikke stor eller liten forbokstav den groveste.

Men for oss som er over gjennomsnittet opptatt av godt språk og grammatikkens lover, er det bare en selvfølge.

Hilsen Ingvild, Senior Tekstforfatter og Prosjektleder

(Hehe, neida)